< / Sykehus pekt ut for spisset og prioritert innsats / >
Kunnskapsgrunnlag
Sykehus er en av sju «bransjer» som høsten 2019 ble pekt ut for spisset og prioritert innsats under IA-avtalen 2019 – 2022. Bransjene er valgt fordi de har et potensial for bedre forebyggende arbeidsmiljøarbeid, lavere sykefravær og at færre forsvinner ut av arbeidslivet på grunn av helseproblemer. Her kan du lese mer om hvorfor sykehus er valgt ut.
IA-avtalen setter arbeidsplassen i sentrum. Avtalens innsatsområder, organisering og virkemidler skal støtte arbeidet som ledere, tillitsvalgte, verneombud og ansatte gjør i den enkelte virksomhet. Vekten legges i større grad på partenes rolle og ansvar, og hvordan man kan hente ut merverdien at et godt partssamarbeid i virksomhetene.
Partssamarbeidet avgjørende
Et godt samarbeid mellom partene, både trepartssamarbeid på samfunnsnivå og topartssamarbeid på arbeidsplassene, er det viktigste verktøyet i oppfølgingen av IA-avtalen. For å oppnå resultater må gjennomføring og oppfølging av bransjeprogrammene først og fremst skje i regi av de relevante organisasjoner på bransjenivå og i samarbeid mellom partene på arbeidsplassene. Partsengasjement og –involvering på sentralt og lokalt nivå ligger derfor til grunn for valg av prioriterte IA-bransjeprogrammer. Dette forutsetter bl.a. at de prioriterte bransjene er del av det organiserte arbeidslivet. Det er videre en forutsetning at alle relevante parter (dvs. foreninger og forbund) inviteres inn i bransjesamarbeidet. Viktige forutsetninger for et godt partssamarbeid er bl.a.:
- en felles erkjennelse av utfordringene i bransjen,
- at det er tillit og godt samarbeid mellom ulike aktører i bransjen,
- at alle parter tar ansvar og bidrar aktivt inn i samarbeidet
- og at sentrale toppledere i bransjen er pådrivere og ambassadører i arbeidet.
Det legges til grunn at oppfølging av tiltakene og det forebyggende arbeidet i bransjeprogrammene er langsiktig arbeid som først vil gi resultater i form av utvikling av arbeidsmiljøet og reduksjon i sykefravær og frafall over tid. Bransjeprogrammene bør derfor iverksettes med sikte på varighet minimum gjennom hele IA-perioden
Bransjevise utfordringer
Den nye IA-avtalen 2019 tar utgangspunkt i at arbeidsmiljøutfordringene knyttet til sykefravær og frafall er forskjellige i ulike deler av arbeidslivet. For å støtte opp under målene i IA-avtalen – reduksjon av sykefravær og frafall fra arbeidslivet, er innsatsen derfor målrettet mot bransjer og sektorer som har potensial for å redusere sykefravær og frafall. På bakgrunn av dokumentert kunnskap fastsettes egne mål og indikatorer for disse bransjene, og det skal legges til rette for at partene og virksomhetene i bransjene kan prøve ut ulike målrettede tiltak innenfor de valgte satsingsområdene: forebyggende arbeidsmiljøarbeid og oppfølging av lange og/eller hyppig gjentagende sykefravær. Det skal også settes i gang følgeforskning og evalueringer av tiltakene på en slik måte at man får best mulig grunnlag for å vurdere virkninger av de samlede virkemidlene.
Valg av bransjene har tatt utgangspunkt i dokumentert kunnskap og faglige vurderinger av tilgjengelige og relevante indikatorer for forebygging, arbeidsmiljøarbeid, sykefravær og frafall mv., og sentrale bidragsytere på dette har vært Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse (NOA) ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) sammen med Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet, Arbeids- og velferdsetaten (NAV) og Statistisk sentralbyrå (SSB).
Forebygge sykefravær og frafall
Arbeidsmiljø har stor betydning for arbeidstakernes helse, engasjement og sykefravær, og for produktivitet og et lønnsomt arbeidsliv. Arbeidsrelaterte helseplager og sykefravær kan forebygges gjennom relevante og treffsikre tiltak på arbeidsplassen. Grunnlaget for å forebygge arbeidsrelaterte helseplager og sykefravær er derfor faktakunnskap knyttet til de konkrete arbeidsmiljø- og helseutfordringene man står overfor i spesifikke yrker, bransjer eller næringer. Muskel- og skjelettdiagnoser og psykiske diagnoser utgjør nær 60 prosent av alle sykefraværstilfeller som overskrider arbeidsgiverperioden på 16 dager. Flere faktorer ved det psykososiale arbeidsmiljøet kan også ha betydning for forekomsten av arbeidsskader og STAMI viser til at emosjonelle krav, rollekonflikt og kombinasjonen av høye krav og lav kontroll gir økt risiko for arbeidsskader.
Det å legge til rette for medvirkning, forutsigbarhet og opplevelse av kontroll for arbeidstakerne er viktige forebyggende faktorer for å kunne mestre potensielt stressfulle hendelser.
Sykefravær er et sammensatt fenomen, og kunnskapsgrunnlaget viser at både mekaniske, organisatoriske og psykososiale faktorer i arbeidsmiljøet påvirker risikoen for sykefravær. Kunnskap om hvilke arbeidsfaktorer som påvirker helse, trivsel, arbeidsevne og arbeidsdeltakelse, er viktig for vurderingen av hvilke forebyggende tiltak som bør iverksettes.
Kjennetegn ved sykehussektoren
Sykehustjenester sysselsetter om lag 115 000 personer. De fleste av disse (81 000) jobber innen alminnelig somatiske sykehus, mens institusjoner i psykisk helsevern for voksne er nest største gruppe, med ca. 16 000 personer sysselsatt. Deretter følger rehabiliterings- og opptreningsinstitusjoner (ca. 7000) og rusmiddelinstitusjoner (ca. 4000). Næringen er kvinnedominert (80 prosent av de sysselsatte). Ansatte på sykehus har et legemeldt sykefravær på 6,0 prosent, noe som er 22 prosent over gjennomsnittet for alle sysselsatte. Langtidsfraværet (>16 dager) er på 5,1 prosent, og nær 30 prosent av de som oppgir langtidsfravær oppgir at dette helt eller delvis skyldes jobben.
De ansatte i sykehustjenester har en rekke ulike yrker. De vanligste er ifølge LKU 2016 sykepleier (39 prosent), lege o.l. (15 prosent), pleie- og omsorgsarbeider (9 prosent), andre helserelaterte yrker, fysioterapeut og renholder (alle 5 prosent). Tilsvarende er det en god variasjon i høyeste fullførte utdanning. Om lag 24 prosent har ikke utdanning ut over fullført videregående skole, mens utdanning på høyskolenivå er det som er mest vanlig (55 prosent). Om lag 19 prosent har høyere utdanning enn dette. Dette betyr at arbeidsmiljøutfordringene vil være forskjellige for ulike grupper.
Stort forebyggingspotensiale
I 2018 utgjorde sykefraværet i sykehus om lag 1 283 000 tapte dagsverk. Nær 30 prosent av de som oppgir langtidsfravær oppgir at dette helt eller delvis skyldes jobben. Sykehusansatte ligger også helt på topp på korttidssykefravær, hele 58 prosent oppgir at de har hatt minst ett fravær med egenmelding. Om lag 1 av 7 oppgir av dette fraværet oppgis å være helt eller delvis arbeidsrelatert, noe som er betydelig høyere enn for alle yrkesaktive. Størrelsen på sektoren og det høye sykefraværet kan bety at selv en moderat reduksjon i sykefraværet i sykehussektoren vil kunne merkes på den samlede nasjonale sykefraværsstatistikken. Dette betyr at potensialet for å redusere sykefravær og påfølgende frafall fra arbeidslivet er stort i sykehus – men det forutsetter at man retter innsatsen mot de arbeidsmiljøfaktorene som faktisk fører til sykefravær.
Kjente risikofaktorer i sykehus
De som arbeider på sykehus oppgir relativt høy eksponering for flere potensielt helseskadelige arbeidsfaktorer, sammenliknet med gjennomsnittet for hele yrkesbefolkningen. Disse faktorene omfatter både organisatoriske/psykososiale og kjemiske/biologiske forhold.
Statens Arbeidsmiljøinstitutt har identifisert blant annet disse faktorene som særlig relevante i sykehus:
- Turnus- og nattarbeid.
Ansatte i sykehustjenester jobber langt mer turnus og natt enn gjennomsnittet for disse arbeidstidsordningene. Det er godt dokumentert at turnusarbeid og nattarbeid er risikofaktorer som har betydning for arbeidstakers helse i form av forstyrret søvn, metabolsk syndrom, hjerte- og karrelaterte sykdommer og mage-/tarmplager. Søvnforstyrrelser har stor betydning for både pasientsikkerhet og kvalitet på tjenestene. - Følelsesregulering
– emosjonelle krav. Dette handler både om krav til egen følelsesregulering og til å håndtere andres sterke følelsesuttrykk. Høye emosjonelle krav i arbeidet gir en forhøyet risiko for psykiske helseplager, legemeldt sykefravær og arbeidsulykker. - Høye krav – lav kontroll.
Høye jobbkrav kombinert med liten mulighet til å styre egen arbeidshverdag øker risikoen for en rekke helseproblemer, spesielt hjerte- og karsykdommer, mentale helseplager samt sykefravær og uførhet. - Vold eller trusler om vold.
Dette kan dreie seg om slag, spark, dytting, lugging eller andre fysiske angrep på egen person, eller trusler om slike handlinger. Ansatte som opplever vold og trusler om vold, har høyere risiko for muskel- og skjelettplager, psykiske helseplager og ønsker å slutte i jobben. Det er også funnet at vold og trusler om vold er en risikofaktor for sykefravær. - Uønsket seksuell oppmerksomhet.
Det er langt flere ansatte i helsesektoren enn i arbeidslivet generelt som oppgir å være utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet. Foreløpig har vi begrenset med forskning på helseeffekter av dette. I helsesektoren er det en særlig utfordring at både vold og trusler og uønsket seksuell oppmerksomhet i hovedsak kommer fra pasienter og pårørende. - Hudkontakt med rengjørings- og desinfeksjonsmidler.
Rengjøringsmidler skal fjerne skitt og fett og har ofte irriterende, avfettende, allergifremkallende eller etsende virkninger på huden. Mens 25 prosent av ansatte i alle næringer i 2016 oppga å ha daglig hudkontakt med rengjøringsmidler eller desinfeksjonsmidler, gjaldt dette 61 prosent av ansatte på sykehus. - Kontakt med biologisk materiale.
63 prosent av ansatte på sykehus oppga i 2016 at de daglig var utsatt for biologisk materiale. Dette er tre ganger så stor andel som gjennomsnittet for alle næringer, som var 21 prosent. Eksponering for ikke-smittsomme mikroorganismer og fragmenter fra større organismer kan medføre irritasjon og obstruksjon i luftveiene, høysnue/rhinitt, astma som kan være allergisk og ikke-allergisk betinget, og kols. - Vann på huden.
Vått arbeid (arbeid som gjør at hendene er i kontakt med vann og/eller væsker mer enn to timer i løpet av arbeidsdagen, hyppig håndvask og bruk av tette hansker mer enn to timer per dag) er mer enn tre ganger så vanlig for sykehusansatte enn for gjennomsnittet av ansatte i alle næringer, og er en av de viktigste risikofaktorene for å utvikle arbeidsrelaterte hudplager og eksem. Vann på huden opptrer ofte i kombinasjon med eksponering for såper og rengjøringsmidler.
Ny forskning peker på at å splitte opp arbeidsmiljøeksponeringene i enkeltfaktorer kan føre til at vi overser den akkumulerte belastningen som kan oppstå over tid. Skal vi ha et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, må vi også regne med den belastningen som oppstår over tid når faktorene er mange og samvirkende og mulighetene for restitusjon ikke er gode nok.
Sykefravær og frafall
Det er en nær sammenheng mellom sykefravær og frafall; jo lenger et sykefravær varer, desto mindre sannsynlig er det at personen vil vende tilbake til arbeidslivet (STAMIs faktabok om arbeidsmiljø og helse fra 2018). Dersom en sykmeldt person ikke har kommet tilbake i arbeid innen ett år, er sykepengerettighetene brukt opp. Oppbrukte sykepengerettigheter kan ofte være et varsel om at man er på vei ut av arbeidslivet. Her kan vi ikke skille ut sykehustjenester, men må se på helse- og sosialtjenester under ett. Man ser at denne næringen ligger som nr. 2 på lista over næringer med høyest forekomst av oppbrukte sykepengerettigheter. Ser man på diagnoser er det kun yrkesfordelingen som er tilgjengelig. Det er særlig for psykiske diagnoser man ser at forekomsten av oppbrukte sykepengerettigheter er høy for flere typiske helse- og omsorgsyrker. Det er derfor særlig viktig å rette oppmerksomheten mot de arbeidsmiljøeksponeringer som fører til psykiske helseproblemer.
Les mer i Bransjeprogrammer under IA-avtalen og i boka HMS i offentlig sektor – forebygging av sykefravær og tidlig avgang fra arbeidslivet (Solveig O. Ose og Hans Jacob Busch, Gyldendal 2020).